en tid for alle

Jeg vil så gjerne få takke dere. Alle og enhver som har fulgt bloggen min igjennom dager, år eller tilogmed måneder – for at dere har holdt ut med meg, igjennom tykt og tynt. Det er for dere jeg forsatt står her idag. 

23.August for et år siden tok jeg et bilde av meg selv, jeg skulle på familiefest og tok i den anlednings antrekksbilder til bloggen. En sliten og skjør Tonje stilte seg opp foran kamera stativet, og brukte 10 minutter ekstra på “photoshooten” fordi thighgap’et aldri var stort nok, og fordi jeg så en liten fettvalk hengene her og der. Så dro jeg på familiefest, ikke hadde jeg spist noe den dagen, og det var mer enn nok med en liten kalkunpøslse. Jeg kunne like godt gomle i meg salat istedet for. Dette var meg, en veldig alvorlig spiseforstyrret Tonje, som var godt druknet i anoreksien. 

For et par dager siden tok jeg et nytt bildet av meg selv, iført det samme antrekket. Til middag spiste jeg en god posjon taco før jeg koste meg videre med smågodt og sjokolade. Også husket jeg, at det var for knappe året siden at jeg tok disse bildene også – og jeg satte dem sammen for å se forandringene. 

Det som viste seg sjokkerte meg. Livet vi lever er så skjørt, før vi vet ordet av det er hele livet snudd på hodet. Vi må lære oss å sette pris på det vi har idag, og ikke det vi hadde i forrige uke, eller det vi kanskje har neste uke. Det er idag som teller. Kjenner du noen som sliter? Jeg vil anbefale deg å sende et hjerte, et hei, en liten hilsen, for bare et ord kan redde mange. Et ord reddet meg.

Nå kan jeg se en ektesmilende sunn Tonje, men som forsatt har det ganske vondt. Forskjellen er at jeg er tusen ganger bedre, jeg er tusen ganger gladere og jeg har fått et liv tilbake. Jeg kan våkne en dag og ikke gråte, jeg kan være ute en hel dag og ikke måtte hvile tre dager etterpå. Hvis jeg skal bruke et ord på å sammlignet disse bildene ville jeg sagt “tid”, for tid forandrer mye. Det er alltid en tid for alle, og nå er tiden min. 

 

 

 

17 kommentarer

Siste innlegg